Brukket tann - tannfraktur hos hund og katt

De vanligste symptomene på brukket tann hos hund og katt er:

• Smerte eller ubehag ved tygge: Kjæledyret kan unngå å tygge på den berørte siden av munnen.
• Blødning fra munnen: Det kan oppstå blødninger hvis tannen er brukket nylig.
• Sikling: Økt sikling kan være et tegn på smerte eller tannproblemer.
• Tap av matlyst: Hunder eller katter med tannproblemer kan miste appetitten eller vise motvilje mot å spise.

Hvis du oppdager noen av følgende symptomer, bør du kontakte veterinær:

• Brudd eller sprekker i tennene: Hvis du ser en synlig skade på en tann.
• Blødning fra tannkjøttet: Spesielt hvis det oppstår under tyggeaktiviteter.
• Endret spiseatferd eller tap av appetitt: Dette kan tyde på tannrelatert smerte eller ubehag.
• Bestill time på dagen: Hvis du oppdager en brukket tann, bør du kontakte veterinæren for en akutt time. Dette vil bidra til å unngå komplikasjoner som infeksjoner eller andre alvorlige skader på tannen.

• Tygge på harde gjenstander: Dette er en av de mest vanlige årsakene. Hunder og katter kan knekke tennene når de tygger på harde ting som bein, steiner, is, metallgjenstander, eller harde leker. Spesielt harde plastleker og bein er vanlige syndere.
• Traume: Uhell som fall, kollisjoner eller slag mot munnen kan føre til at en tann fraktureres. Dette kan skje hvis dyret faller fra høyde, treffer noe hardt under lek eller aktivitet, eller får et slag i munnen.
• Tannsykdom: Tenner som allerede er svekket av tannsykdom, som karies (tannråte) eller periodontal sykdom, er mer utsatt for å fraktureres. Disse sykdommene kan svekke tannstrukturen, noe som gjør dem mer skjøre og sårbare.
• Feil tannstilling: Hvis et dyr har feil tannstilling (malokklusjon), kan tennene være under mer belastning når de tygger, noe som øker risikoen for tannfraktur.
• Aggressiv tyggeatferd: Noen hunder har en naturlig sterk bitekraft eller en aggressiv tyggeatferd, noe som kan føre til skader på tennene over tid.
• Genetisk disposisjon: Noen raser har svakere tenner eller en større tendens til tannproblemer som kan øke risikoen for frakturer.

Ved å unngå harde tyggegjenstander og være oppmerksom på dyrets tannhelse, kan du redusere risikoen for at kjæledyret ditt knekker en tann.

Diagnostisering av tannproblemer gjøres vanligvis ved en klinisk undersøkelse hos veterinær.

Veterinæren inspiserer munnen for synlige frakturer, dobbelt sett tenner eller andre uregelmessigheter. I noen tilfeller kan røntgenbilder være nødvendig for å vurdere om det er underliggende skader eller problemer med de permanente tennene.

Behandling av knekt tann avhenger av tilstanden og alvorlighetsgraden av tannproblemet. Her er noen vanlige behandlingsmetoder:

Rotfylling (Endodonti)

Hvis tannen har en fraktur som involverer pulpa (den innerste delen av tannen som inneholder nerver og blodårer), kan veterinæren utføre en rotfylling. Dette innebærer å fjerne den skadede pulpaen, desinfisere tannkanalen og fylle den med et egnet materiale for å bevare tannen. Rotfylling brukes vanligvis for å redde større tenner, som hjørnetennene.

Ekstraksjon (Tanntrekking av brukket tann)

Hvis frakturen er alvorlig, eller hvis tannen er for skadet til å reddes, kan ekstraksjon være nødvendig. Dette innebærer å fjerne den ødelagte tannen helt. Ekstraksjon er vanlig ved frakturer som har forårsaket infeksjon eller betydelig skade på tannen og det omkringliggende vevet. Dette er også den foretrukne behandlingen for mindre tenner som ikke er like viktige for dyrets tyggefunksjon.

Tannkrone

I noen tilfeller kan veterinæren anbefale å legge på en krone over den skadede tannen, spesielt hvis det er en stor og viktig tann som hjørnetannen. Dette brukes ofte når det bare er den øvre delen av tannen som er skadet, men roten fortsatt er intakt og sunn.

Smertelindring

Ved mindre frakturer som ikke krever rotfylling eller ekstraksjon, kan veterinæren foreskrive smertestillende eller betennelsesdempende medisiner for å lindre ubehaget mens tannen heler. Dette kan være en midlertidig løsning mens man vurderer videre behandling.

Emaljeforsegling

Noen ganger kan mindre, overfladiske frakturer som ikke involverer pulpa, kun kreve regelmessig overvåkning. Veterinæren vil holde øye med tannen for å forsikre seg om at den ikke utvikler seg til en mer alvorlig skade eller infeksjon. Emaljeforsegling kan være en alternativ løsning for mindre frakturer eller slitasje på tenner hos hunder og katter. Det innebærer å påføre et spesialdesignet materiale over den skadede delen av tannen for å beskytte emaljen og forhindre videre skade eller infeksjon.

Forebygging er nøkkelen til å sikre god tannhelse hos kjæledyret ditt. Noen tiltak for å forhindre tannproblemer inkluderer:

• Unngå harde tyggeleker: Ikke la hunden eller katten tygge på svært harde gjenstander som bein, steiner eller harde plastleker.
• Regelmessig tannpuss: Puss tennene til dyret ditt med tannkrem tilpasset dyr for å redusere risikoen for tannproblemer.
• Riktig kosthold: Tannhelsefôr og godbiter kan bidra til å redusere opphopning av plakk.
• Rutinemessige veterinærbesøk: Regelmessige kontroller kan oppdage tannproblemer tidlig.

Med tidlig diagnose og riktig behandling er prognosen for frakturerte tenner og problemer med melketenner generelt god. Ved å sørge for god tannpleie kan kjæledyret ditt unngå komplikasjoner som infeksjoner, tanntap eller feilutvikling av permanente tenner.

God tannpleie fra en tidlig alder er avgjørende for å sikre at hunden eller katten din har sunne tenner gjennom hele livet.